Nede fra fjellet!
Beklager sen oppdatering av bloggen, men det har skjedd masse i det siste. Litt for mye...
Da vi etter 9 dagers klatring og akklimatisering ankom camp 4, Nido, var vi naturligvis svært spent på værutsiktene. Været er særdeles avgjørende. Aconcagua produserer masse "vær" der den hun ligger mellom Stillehavet i vest og den argentinske pampaen i øst.
Værmeldingen var dårlig, usedvanlig dårlig. Opp mot 90!km/t, ille greier. Naturlig nok besluttet vi å avvente et gunstig værvindu.
Desverre måtte Frank forlate oss pga et begynnende lungeødem. Virkelig leit, men Håkon flyttet derfor inn i teltet til Rebecca.
Men været lurte oss! Det dårlige været kom ikke, og vi måtte fortvilet se at vi på to påfølgende "toppdager" ikke var i posisjon til å utnytte de allkevel gode toppmuilghetene.
Vi ble frustrert. Etter 3. gangs dårlige værmelding besluttet vi å prøve allikevel. En tøff beslutning, for vi hadde værmeldingen mot oss. Men vi var i ferd med å gå tom for det meste, også mat, tid og reservedager.
Gamblen gikk galt; opp mot øverste høydecamp ble været helt forferdelig. Helt ekstremt. Når vi ettervert klarte oss opp på camp 6, var forholdene helt ekstreme! Ekstrem vind og whiteout og 25 m/sek. i 6000 meters høyde er ikke for barn; vi klarte rett og slett ikke å sette opp teltene, det blåste for mye!
Vi klarte etterhvert sett opp ett av teltene etter nesten 1 times kamp mot elementene.
Men denne kampen knakk oss. Den toppdagen vi hadde håpet på forvant, vi var fullstendig utmattet. Desverre måtte vi gi oss for de kreftene som Aconcagua ga oss denne gangen. Resultatene fra denne natten var tragisk nok en som døde i vår camp etter at hans telt ble ødelagt i denne selsomme stormen. Frøs i hjel, rett ved siden av oss. Fjellet tar sine sjeler.....
Naturlig nok måtte vi gi oss, utslittee som vi var.
Desverre, men allikevel den sikreste løsningen.
Kanskje synd, men Aconcagua ligger der vel noen tusen år til. Så vi har nok flere muligheter.....
Og biffen i Argentina er god!
Hilsen Håkon
Beklager sen oppdatering av bloggen, men det har skjedd masse i det siste. Litt for mye...
Få steder i verden er det kortere fra helvete til himmel. I allefall i fjellverdenen. I forgårs kjempet vi mot snøstorm, vind i 80 km/timen og whiteout i 6000 meters høyde, og i dag sitter undertegnede i 30 varmegrader i Mendoza om kvelden med en deilig Argentinsk biffmiddag....
Men siste oppdatering er altså:Da vi etter 9 dagers klatring og akklimatisering ankom camp 4, Nido, var vi naturligvis svært spent på værutsiktene. Været er særdeles avgjørende. Aconcagua produserer masse "vær" der den hun ligger mellom Stillehavet i vest og den argentinske pampaen i øst.
Værmeldingen var dårlig, usedvanlig dårlig. Opp mot 90!km/t, ille greier. Naturlig nok besluttet vi å avvente et gunstig værvindu.
Desverre måtte Frank forlate oss pga et begynnende lungeødem. Virkelig leit, men Håkon flyttet derfor inn i teltet til Rebecca.
Men været lurte oss! Det dårlige været kom ikke, og vi måtte fortvilet se at vi på to påfølgende "toppdager" ikke var i posisjon til å utnytte de allkevel gode toppmuilghetene.
Vi ble frustrert. Etter 3. gangs dårlige værmelding besluttet vi å prøve allikevel. En tøff beslutning, for vi hadde værmeldingen mot oss. Men vi var i ferd med å gå tom for det meste, også mat, tid og reservedager.
Gamblen gikk galt; opp mot øverste høydecamp ble været helt forferdelig. Helt ekstremt. Når vi ettervert klarte oss opp på camp 6, var forholdene helt ekstreme! Ekstrem vind og whiteout og 25 m/sek. i 6000 meters høyde er ikke for barn; vi klarte rett og slett ikke å sette opp teltene, det blåste for mye!
Vi klarte etterhvert sett opp ett av teltene etter nesten 1 times kamp mot elementene.
Men denne kampen knakk oss. Den toppdagen vi hadde håpet på forvant, vi var fullstendig utmattet. Desverre måtte vi gi oss for de kreftene som Aconcagua ga oss denne gangen. Resultatene fra denne natten var tragisk nok en som døde i vår camp etter at hans telt ble ødelagt i denne selsomme stormen. Frøs i hjel, rett ved siden av oss. Fjellet tar sine sjeler.....
Naturlig nok måtte vi gi oss, utslittee som vi var.
Desverre, men allikevel den sikreste løsningen.
Kanskje synd, men Aconcagua ligger der vel noen tusen år til. Så vi har nok flere muligheter.....
Og biffen i Argentina er god!
Hilsen Håkon
Takk til Håkon for denne siste oppklarende rapporten fra de siste hektiske dagene på fjellet.
SvarSlettTakk også til Håkon som dro tilbake til Mendoza for å levere tilbake lånt/ leid utstyr, mens vi andre kunne dra andre veien over grensen til Chile/Santiago, deponere utstyr en siste gang i Santiago og ta første buss til kysten. Vi er nå i Vina Del Mar og skal gjenforenes med Håkon i kveld :)