Etterord

Ekspedisjonslederens avsluttende.....

Det går ikke alltid som man planlegger, man kan ikke planlegge seg vekk fra dårlig vær.....

Denne turen inneholdt mer dramatikk enn vi ønsket oss. Og inneholdt mer vær enn vi ønsket oss. Men når jo nå dramatikken er over, er det i stedet blitt interressante  opplevelser vi vil huske for resten av livet.

Desverre kom vi jo ikke opp. Men jeg er sannelig ikke sikker på at det var vår "skyld"... Vi var forfulgt av dårlig vær, sykdom og full storm. Ikke lett å bestige fjell da, nei.

Det begynte så bra. Vi hadde været så absolutt med oss de første dagen(e) og alle var i god form og ved godt mot. Vi begynte imidlertid tidlig å få et forvarsel om at været ville bli vanskelig. Det er normalt at det skyer til utover ettermiddagen, men ulikt hva som er vanlig ble det ikke bare skyer i år, men også mye vind og snø. Nesten hver eneste ettermiddag. Dårlig omen....

Slik forstatte det stort sett hele tiden. Ikke så galt når vi er i lavere camper, men vinden og kulden øker jo temmelig mye jo høyere vi kommer oppover i fjellet.

Vi HADDE toppmuligheter. Desverre stolte vi på værrapportene som meldte ekstremvinder opp i 90 km/timen og ble liggende "værfaste" i allefall ovr 1 mulig toppdag. Litt bittert, men vi hadde en konservativ strategi og ville ikke utsette oss for fare. 90 km/timen er full storm og livsfarlige forhold.

Men da vi ble "lurt" av flere værrapporter som ikke slo til, mistet vi tillitten til disse og forsøkte oss på et toppforsøk allikevel. Men DA slo værrapportene selvfølgelig til!

Forferdelige forhold som kjørte oss ut, fysisk og mentalt. Vi hadde ikke overskudd igjen, den natten som skulle være toppstøtet vår ble helt umuliggjort. Og mentalt ble vi ferdige den skrekkelige natten.

Desverre mistet vi jo også våre to sterke svensker. Jesper var jo den mest uheldige som ikke kom lenger enn til BaseCamp, han hadde antagelig dratt med seg en lungeinflamasjon hjemmefra. Det var lang veg for å oppnå lite, men han fikk jo med seg Santiago, Mendoza, Andesfjellene, den mektige innmasjen og ikke minst sørveggen av Aconcagua. Som inspirete han til å drømme om den bestigningen, et ekstremprosjekt!

Frank kom jo lenger, helt til Nido, nest høyste camp, før høydesyken tok han. Men for lave oksygenverdier og lungeødem satte en foreløbig stopper for hans forsøk. Selv om viljen til å forsøke igjen etter sin "rehabiliteringsperiode" i BaseCamp var til stede, ble jo det ødelagt av vårt ødelagte toppforsøk.

Vi fire gjenværende kunne så absolutt ha klart det. Om været hadde vært med oss. Men det var det jo ikke.....

Men vi hadde jo alt i alt en uforglemmelig tur! Skuffelsen over manglende toppsuksess ga seg fort og vi hadde en stålende videre tur og opplevelse i Santiago og Viña del Mar ved Chile-kysten. Gode biffer og viner og tilogmed "seierschampagne" unnet vi oss vel nede i Santiago.

For en seier var det; vi kom alle ned i god behold med svært sterke og etterhvert gode og flotte minner.

Fjellet ligger vel der noen tusen år til, så vi har flere sjanser...

Vi vil takke våre mange gode sponsorer; Freia/Kraft Food, Hagløfs, Telenor, Quaker, Interfoto,  Fjellsport, e-apoteket, Sunnfjord Apotek, Fujifilm som alle hjalp oss svært mye til å gjøre ekspedisjonen såpass vellykket som den ble.

Og særlig takk til Ingelinn, Rebekka og Vidar som bidro eksepsjonelt mye i forhold til sponsorer og arbeid med kommunikasjon og webside etc. Fantastisk arbeid, initiativ og innsats! Vi er dere alle svært takknemmelige!

Takk Ingelinn, Rebekka, Vidar, Jesper og Frank for en flott tur med store opplevelser! Som vi vil huske "til evig tid".....

Håkon